Kjærlighetsbrigade

De siste ukene har jeg brukt en del tid sør i byen i de fattigste områdene i Bogota. Jeg har vært på skolefritidsordningen Esperanza og barneskolen i Potosi. For å komme meg dit sitter jeg på bussen i nesten 2 timer – ja, Bogota er stort. Store deler av ruten går på en av hovedgatene i Bogota, Caracas, og her er det svært mye trist å se. Forfalne byggninger med knuste vinduer og mye stygg grafitti, haugevis av søppel og gamle møbler hivd på gata. I denne triste og slitne gata bor det mange mennesker.

Bocachica

“Señorita, det er èn plass igjen i båten!” Jeg snur meg etter stemmen og ser en ung mann vinker til meg og peker på den stappfulle motorbåten. Jeg tar med meg sekken og kofferten bort til båten, førti par brune øyne kikker mot meg der jeg prøver å kave meg frem til plassen bakerst i båten. De hjelper meg med bagasjen, og før jeg har satt meg har tre flytevester blitt rakt mot meg. Jeg takker og tar i mot den ene. Ingen andre har på vest, men det var kanskje en måte å si “velkommen” på til den ene blonde unge jenta på båten, som tydelig ikke har vært her før. Damen ved siden av meg spør hvor jeg er fra og vi får utvekslet et par ord og et smil før båten fyker av gårde i rasende fart utover havet.

Jeg kan se det i blikket

Jeg går inn døra til barnekirken Esperanza, julefesten er i gang, og barna synger av full hals. Rommet er stappfullt, det er nærmere 100 barn der, men et barn ser jeg med en gang. Han kommer løpende mot meg, slenger armene rundt meg og gir meg en lang god klem. “Hei!” sier jeg og blir glad i hjertet av å se han igjen. Det er en av de yngste guttene fra Jakobs hus, som er ferdig  på gården og nå har reist tilbake til familien sin. Jeg fylles av blandede føleser når jeg ser inn i øynene hans. Det er godt å se han igjen, men ikke slik som dette.

KONTRASTER

Hele juleferien har jeg vært så heldig å ha besøk av tante Anne, og det har vært så stas å dele disse ukene med henne. Når man har besøk prøver man jo å reise rundt til flest mulige steder, og se det aller meste. Og ordet som tante Anne beskrev Bogota med aller først, og som kom enda sterkere frem for meg nå, var KONTRASTER. Med store bokstaver. I en og samme by kan du føle at du er i helt ulike byer, eller for å ikke si ulike land. 

Med et håp om at julefreden vil senke seg

Desember er allerede her, og det betyr at alle ting jul er i full gang i Colombia, julesanger,  julepynt, dansing og forventinger til høytiden. Her om dagen satt jeg sammen med noen av barna og snakket om jul og hva som skjedde for mange mange år siden, men som vi fortsatt feirer i dag. Da spurte jeg en av guttene på 7 år: “Du, hvem var det som ble født…

Kan du hjelpe?

Det flotte stedet, Jakobs hus, som jeg har skrevet om de siste månedene her på bloggen, og fått vært en del av dagliglivet til siden august, trenger hjelp. De har fått noen krav fra barnevernet her i Colombia (ICBF) for å kunne beholde lisensen til å drive arbeidet videre.

“Vi jobber med liv!”

“Ja, så lenge du skriver at jeg er singel, og tar et fint bilde av meg, så!”, var det lattermilde svaret jeg fikk av Elizabeth da jeg spurte om jeg kunne ha et lite intervju med henne på bloggen min. Glede og smil er nettopp det som beskriver henne best. Ved middagsbordet forteller hun gjerne en vits med total innlevelse og alle barna ler høyt. Og etter middagen synger hun av hjertens glede når hun tar oppvasken. Elizabeth er en viktig del av Jakobs hus, og det har hun vært i 13 år.

Kom og kjøp!

Hver kveld har barna som bor på Jakobs Hus en samling hvor de snakker om dagen som har vært. I løpet av en dag har hver og en tre ansvarsområder: Oppførsel. gjøremål og å følge instruksjoner. Dette er viktig for at alle skal bidra og for at det skal bli et godt miljø å leve i, samtidig er det en del av rehabiliteringsprosessen barna går igjennom.

En ettermiddag i Bogotas gater

Å vandre gjennom Bogotas gågater en lørdag ettermiddag byr på mange opplevelser. Det kryr av kreative mennesker som viser sitt talent, familier som selger fargerik fersk frukt og vakre bygninger med lang historie. Det er ikke en overdrivelse å si at det er noe nytt som skjer rundt hvert et gatehjørne. Alt fra sjakkturnering og dansebattle til standup og wrestlingkamp. Søte nybakte kaker frister fra kafévinduene, og innenfor vinduene kan…

Navigate